Radiohistorie: Fra langbølge til DAB

Radioens historie er en historie om hvordan radiomottakerne har blitt stadig mer avanserte og kompliserte, mens bruken av dem har blitt enklere og full av nye opplevelser.

Av

Hvordan var det å være radiolytter i april 1923, da det første radioprogrammet i Norden ble sendt ut fra Tryvasshøgda ved Oslo? Mange hadde ikke annet enn en krystallmottaker. Mottakeren hadde ingen elektronikk. Radiobølgene fikk krystallet til å lage signaler som kunne fanges opp med en hodetelefon. Lyden av stemmer og musikk bar som fjerne pip på et hav av støy. Ofte blandet flere radiostasjoner seg sammen. Men krystallmottakeren var så enkel at hvem som helst kunne bygge den av billige deler.

Dette var tida for de lokale kringkastingsselskap i Oslo, Bergen, Tromsø og Ålesund. Samtidig ble radiorør koblet til mottakeren. Da ble mottakingen bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler. Dermed kunne flere høre samtidig.

NRK blir til

På 1930-tallet vokste ønsket fram: Norge må samles i ett radiorike. Det var økonomisk depresjon, og oppgaven kostet mye. Ikke alle hadde radio, og pengene i den slunkne statskassa trengtes til så mye annet.

Derfor vedtok Stortinget lov om kringkasting 24. juni 1933. Utbyggingen skulle ikke belastes statskassa. Den skulle finansieres av de som hadde mottaker, gjennom en lisens.

Norsk rikskringkasting (NRK) ble landets eneste, statsdrevede radiokanal, med studioer i bakgården til Brødrene Hals´ Pianofabrik i Klingenberggaten i Oslo. Herfra klang konserter og nyheter. Alt gikk direkte. Lydopptakere fantes ennå ikke.

Samfunn - Kong Haakon, Øksnevad med flere. Diverse montasjer fra 2. verdenskrig

Kong Haakon snakker til nordmenn fra London. Foto: NRK

Radiostjernenes glanstid

Lokale kringkastingsstasjoner bidro med innhold over telefonlinjer. Fra Bergen laget Einar Schibbye barnetime. Lørdagsbarnetimen var fram til nedleggelsen i 2010 verdens eldste radioprogram.

Sårbarheten til kringkastingsmonopolet ble demonstrert 9. april 1940. Da gikk Vidkun Quisling rett inn i studio. Han gjorde statskupp over radio. Troms kringkaster viste derimot hvordan desentralisering er en styrke. Den sendte fritt i to måneder etter at landet var okkupert.

Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiolyttingen fosset fram på langbølgen med radiostjerner som Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly i Barnetimen, og Rolf Kirkvaag og Erik Bye i show fra Store Studio.

Samfunn-historie-NRK-Leif Rustad og Rolf Kirkvaag i radiostudio.Foto- Jan Nordby, NRK

Landets første FM-sender

I 1954 ble den første FM-senderen satt i drift på Voss. FM krevde flere sendere og mer kompliserte mottakere, men lydkvaliteten var bedre. Det tok 25 år før FM-senderne dekket mesteparten av Norge, og virkelig tok over for langbølgesendingene.

I denne perioden fikk radioen konkurranse fra fjernsynet. Radioen svarte med å utvikle sin egenart, blant annet med rask og uformell journalistikk og opplevelser. Slagordet “radioen har de beste bildene” oppstod på grunn av denne konkurransen. Hørespill og kåsører som Richard Herrmann, “stemmen fra London”, skulle vise at slagordet stemte.

NRK-monopolet oppheves

Kringkastingsmonopolet ble opphevet i 1981. NRK fikk straks konkurranse fra Mjøsradioen og andre nærradioer. I begynnelsen ble de drevet av lokale foreninger og idealister, men snart overtok kommersielle selskaper.

I 1993 kom den første kommersielle riksdekkende FM-kanalen P4 på lufta. NRK svarte samtidig med tre nye radiokanaler, den bredtfavnende P1, fordypningskanalen P2 og ungdomskanalen P3.

Den digitale radioen DAB ble startet som et europeisk forskningsprosjekt allerede på 1980-tallet. DAB-mottakerne var mer teknisk kompliserte enn FM-mottakerne. Derfor var de dyre og store i starten.

På den andre siden var de enkle i bruk. Bilister kunne la mottakeren stå innstilt på samme frekvens over store områder. Mottakingen var mer stabil i ulendt terreng, og lyden hadde jevnt over bedre kvalitet enn på FM.

Kanler-P4-intervju.

DAB-sendingene starter

I 1995 startet NRK verdens første DAB-kanal, Alltid Klassisk. Tanken var at eksklusive nisjekanaler som Alltid Klassisk og Alltid Nyheter skulle lokke lytterne over fra FM til DAB.

Overgangen fra FM til DAB har tatt like lang tid som overgangen til FM. I tiden som har gått siden de første DAB-sendingene, har mottakerne blitt stadig billigere , slik at alle nå kan ha råd til dem.

Mottakerne har også blitt mindre, slik at de også får plass i mobiltelefoner. Den nye standarden DAB+ gjør det mulig å sende flere radiokanaler og video over DAB-senderne.