Radioen har samlet nordmenn i mange tiår og er fremdeles viktig for folk flest. Å digitalisere skal først og fremst sørge for at det fortsetter å være sånn. Men å legge om fra analog til digital senderteknologi er omfattende.
Digitalisering av radio er et stort prosjekt, som involverer både lyttere, myndigheter og flere bransjer – i tillegg til kringkasterne. Endringen er vedtatt av Stortinget og følger en myndighetsstyrt gjennomføring fordi den berører omfattende infrastruktur.
Både NRK, P4 og SBS Radio må informere lytterne om endringene på radio og NRK har fått et særskilt informasjonsoppdrag. Det er en av årsakene til at det sendes informasjonsfilmer om digitalradio på tv og radio. Folk må vite at det skjer et teknologiskifte og hvordan de skal forholde seg til det.
Derfor skjer overgangen
Mange lurer på hvorfor det er nødvending å gå fra et fungerende FM-nett og over på en ny teknologi. Svarene på det er mange.
Radio utfordres daglig av andre digitale medier, og yngre lyttergrupper går i økende grad over til nettbaserte strømmetjenester. Å utvikle radioen i takt med lytterne krever en teknologi som gir flere lyttervalg. Nye DAB-nett gjør lyttingen enklere, lyden mer stabil og gir flere muligheter. Det er laget en distribusjonsåre med plass til bortimot 40 kanaler, slik at man ikke lengre trenger å bygge hundrevis av nye radio-sendere for å opprette én ny kanal.
FM-nettene har hatt utfordringer man har måttet ta stilling til. Kapasitetsmangel i tettbygde strøk er én faktor, en annen er store vedlikeholdsbehov for deler av FM-nettet. Kostnadene ved å oppgradere gamle nett, er vurdert opp mot kostnadene ved etablering av nye. Dette bidrar til at Norge er tidlig ute med digitaliseringen. Men Norge velger også å digitalisere fordi det er utfordrende å sende radio i et land med spredt befolkning og krevende topografi. Digital teknologi er bedre egnet i et slik landskap, og gjør distribusjon både enklere og mer robust. Investeringer og driftskostnader med nye DAB-nett tilsvarer kostnadene man har med FM-nettene.
Ulike stadier i Europa
Dessverre hersker det flere vrangforestillinger rundt overgangen til nye radionett. En av dem er at Norge er alene om å digitalisere. En annen er at vi velger en gammel teknologi.
Flere land er nå i en omleggingsfase. I Storbrittania iverksatte den britiske regjeringen i 2010 en handlingsplan for digital radio. Planen satte kriterier for lytting og DAB-dekning. Slukkedato settes når kravene er innfridd. Både lytting og dekning er på et høyt nivå.
I Danmark stipulerer myndighetene at FM-nettet stenger i 2019, forutsatt at 50 prosent av all radiolytting er digital innen den tid. I Nederland jobber radiobransjen og myndighetene for å få en plan som skal sikre DAB+ i fremtiden, det snakkes om mulig slukking i 2023. Sveits snakker om FM-slukking i 2024. Sverige utreder FM-slukking i 2022 og en regjeringsoppnevnt koordinator jobber med å kartlegge veien dit. Alle store svenske radiokringkastere står samlet bak ønsket om en digitalisering men avgjørelsen må tas av myndighetene.
I Tyskland er tysk bilindustri en pådriver for å få på plass politiske vedtak, og inngikk denne våren en avtale med tysk og østerriksk radiobransje om at nye biler skal ha DAB+. Sentrale tyske myndigheter har ikke gjort vurderinger rundt et teknologiskifte men enkelte delstatsmyndigheter er tydelige, delstatsministeren for medier i Bayern gikk nylig ut og ba om at DAB+ må få økt betydning.
Best egnet
DAB+ er den samlende kringkastingsteknologien i Europa, anbefalt blant annet av den Europeiske Kringkastingsunionen EBU. Det er nedsatt arbeidsgrupper som skal se på felles overgangsløsninger. Mange ser naturlig til Norge når dette gjøres, og flere har besøkt oss for å lære. Men fordi omleggingen krever politiske beslutninger har hvert land ulik fremdrift
Store radiokringkastere må ha en teknologi for kringkasting som ryggrad. Det finnes ikke mange teknologier å velge blant, og DAB+ er valgt fordi man mener det er best egnet. Satelittradio egner seg best i store åpne landskaper som USA. Teknologien DRM mangler egnede radioapparater å ta inn sendingene med. Internett er et godt supplement men har pr. nå ikke den nødvendige overføringskapasiteten for å håndtere alle radiosending og mange samtidige lyttere. Det gjør også nettet uegnet i beredskapssituasjoner.
Radioskifter tar tid
Teknologiskifter på radio skjer sjeldent og når det skjer, tar det lang tid. Da man byttet fra AM til FM tok det om lag 30 år fra endringen begynte til den var gjennomført. Overgangen fra FM til DAB har tatt om lag 19 år til nå og vil bli sluttført på kortere tid enn den forrige.
En av de store oppgavene knyttet til omleggingen er å informere lyttere om at de må oppgradere radioen i bilen og hjemme. Folk trenger tilstrekkelig med tid til å gjøre endringene, men overgangsperioden kan heller ikke være for lang.
Ved radio-omleggingen får folk et langt større radiotilbud. 22 kanaler er riksdekkende på DAB pr. august 2014, mot bare fem riksdekkende kanaler på FM.
Nye radionett gjør det mulig å lage nye radiotilbud og lytteroppslutningen tyder på at mange liker det. Digital radiolytting har økt fra 31 til 47 prosent på drøyt halvannet år. Lytterundersøkelsene viser dessuten en svak økning i den totale radiolyttingen. Flere hørte radio første halvår i år enn tilsvarende periode i fjor. Kanskje ser man allerede nå effekten som er viktig for å opprettholde et godt radiotilbud i årene fremover også – mangfoldet med digital radio gjør radio mer aktuell for lytterne.
