FM har i mange år sørget for at Reiseradioen, Nitimen og andre programmer har kunnet høres i hele landet i flere tiår, men det å få radiolyden rundt overalt har bydd på mange utfordringer. Når en FM-radio mottar signaler reflektert fra fjellsider (eller store bygninger) blir ikke resultatet annet enn støy. Dette er skurret man kjenner så godt. Det som er utfordrende med FM, er imidlertid enklere med DAB. DAB er spesielt godt egnet for Norge med sitt ulendte terreng i store deler av landet.
DAB fungerer godt i norsk terreng
DAB-systemet er laget annerledes enn FM, og lyden vil faktisk kunne hjelpes av at signalet reflekteres av terreng og bygninger. Årsaken er at DAB-teknologien aksepterer langt svakere signaler enn hva FM krever, og kan utnytte signalrefleksjoner fra terrenget.
Refleksjonene forbedrer radiosignalet på DAB, mens det for FM oftest bare skaper problemer. Med deler av landet dekket av fjell og fjorder, vil radiosignaler ofte ikke bare nå frem til radioen direkte fra senderen, men også som en refleks fra vannoverflate, fjell eller bygninger. En slik refleks kommer “i utakt” med det direkte signalet fra senderen, og her er det FM og DAB reagerer ulikt.
En DAB-radio kan et kortere tidsrom samle opp data og bearbeide disse, før de blir til lyd i høyttaleren. Signaler fra flere kilder (reflekser eller flere sendere) kan “lappes sammen” og dermed i sum gi et fullverdig signal. På FM finnes ikke denne intelligente mottaker-mekanismen, og best mottak oppnås normalt med så lite signalreflekser som mulig.
Illustrasjon av DAB-signalet – fra Forskning.no
Moderne teknologi gir miljøgevinst
Evnen til å bearbeide flere signalkilder samtidig gir også DAB en annen viktig fordel – evnen til å motta fra flere ulike sendere på samme tid. DAB-nettene kalles derfor “ènfrekvensnett”. På FM må hver sender i et gitt område sende på en egen frekvens, så radiomottakeren må velge èn av dem, selv om begge er innen rekkevidde.
Siden en DAB-mottaker kan sette sammen signaler fra flere sendere samtidig (alle er på samme frekvens), er det vesentlig enklere å dekke store områder med brukbare signaler. Dermed behøves færre sendere. I Norge går vi fra ca. 3000 riksdekkende FM-sendere til ca. 1000 for DAB! Dette betyr mye for strømforbruket i disse store nettene! At DAB-nettene kan levere inntil 40 kanaler, mens vi på FM har 5, forsterker begrunnelsen for overgang til digital teknologi.
Fremskritt for bilradioen
Ovennevnte fordeler ved digital kringkasting betyr i praksis også at radiomottak i bilen fungerer bedre. Er man i bevegelse, vil man ofte måtte få signaler fra mer enn èn sender før man er fremme. Riktignok har man på FM en teknologi som hjelper radioen til å finne beste sender for en gitt stasjon, og automatisk bytte frekvens ved behov. Men i overgangen mellom ulike sendere oppstår ofte perioder med skurr. Utfordringer med skurr oppstår også med signalreflekser, og kan både irritere og i verste fall hindre lyttingen.
DAB-signalet vil i langt mindre grad ha behov for bytte av frekvenser, da store områder benytter samme frekvens. Siden bilradioen kan optimalisere signalene fra flere kilder, blir opplevelsen av mottaket oftest stabilt, og uten ulyder. Med DAB-mottak får man dessuten flere kanaler med ett og samme signal, og derfor vil man alltid minimum ha et utvalg på 8-10 kanaler, oftest mer. For mange vil nok derfor bilen være stedet der de opplever den tydeligste forskjellen mellom FM og DAB.
