Å sende radio til mange lyttere krever stor overføringskapasitet og et radionett skal kunne møte store utfordringer. Sendingene skal når som helst kunne nå alle lyttere over hele landet. Det er også årsaken til at radio fremdeles må ha kringkastingsbasert teknologi som ryggrad. Radio er Norges mobiliserings- og beredskapsmedium i krise og krig, og dét alene er avgjørende for at norsk riksradio i framtida må baseres på robust kringkasting.
Både FM og DAB er egnet for å kringkaste lyd over større områder. DAB brukes som felles betegnelse for DAB og DAB+, som er to versjoner av samme teknologi. Mer om forskjellene mellom DAB og DAB+
Internett er også en god teknologi for radio, men tross relativt god flatedekning gir mobilnettene typisk ikke samme stabilitet eller kapasitet som DAB. Denne lytteformen er heller ikke gratis i bruk.
Objektiv analyse
Svenske A-Fokus har på oppdrag fra Teracom gjort en objektiv og teknisk analyse av hva det skulle innebære om kun mobilnettet skulle brukes til radiosendinger når FM-nettet ble slukket.
Rapporten tar utgangspunkt i svenske radiovaner og viser at radiolyttingen alene legger beslag på en kapasitet som er ti ganger større enn alle samtaler som gikk gjennom mobilnettet i 2012. Den totale radiolyttingen tilsvarer 270 milliarder minutter per år, som igjen tilsvarer en datamengde på 190 000 Terabyte. Det er mer enn all data som går gjennom samtlige fire mobilnett i Sverige på ett år. (Sammenligningen er gjort med en beregnet overføringshastighet på 96 Kbit/s – som gir akseptabel lydkvalitet.)
A-Fokus anslår at radiolyttingen kommer til å øke fra 125 til 150 minutter pr dag når digitale sendinger overtar og antall kanaler øker. Men de legger også til grunn at det finnes tendenser som peker i den andre retningen – Spotify og lignende tjenester vil kunne stjele lyttertid fra vanlig radio. I begge tilfeller anslås det at radiosendinger vil inneholde enorme datavolum, og at det derfor er nødvendig med høy kapasitet i infrastrukturen som skal bære fremtidens radio.
De tekniske utfordringene med å sende radio i mobilnettet er flere. Nettet må kunne levere lydradio til alle, i beredskapsøyemed. Det må innfri de krav til lydkvalitet Sveriges Radio er pålagt og som innebærer høy, jevn og stabil lydkvalitet. Dessuten må basestasjonene kunne håndtere stor trafikkmengde for radiolyttere i bil.
Ingen tilbyr rett tjenester
Rapporten vurderer hvorvidt ny teknikk kan håndtere utfordringene, og slår fast at nye standarder som UMTS/HSPA og LTE (4G) gjør at mobilnettet kan komme opp i de datahastigheter som behøves. eMBMS (evolved Multimedia Broadcast Multicast Service) er teknikken som gjennomgående må brukes om mobilnettet skal kunne muliggjøre mange samtidige lyttere. Men – det finnes imidlertid ingen operatør i verden som tilbyr tjenester basert på eMBMS.
Kostnadene med å sende radio i mobilnettet med dette nettet ville dessuten blitt like høy som om den ble sendt med streaming, – effektivitetsgevingsten ville forsvinne fordi man hadde måtte bygget ut sendernettet kraftig.
Svært kostbart
Å sende radio i mobilnettet skulle i følge beregningene koste minst 5 milliarder kroner – noe som er mer enn omsetningen for den svenske radiobransjen. Å sende radio via mobilnettet vill dessuten kreve at lytterne har abonnement og Smartphones. Omlag 1,2 millioner svensker har så godt som aldri vært på internett og blant de som har mobiltelefon har mindre enn halvparten brukt den til internett.
LENKE: Teracoms rapport
